Lørdagskafé

Dette er åpne formiddagsarrangement som holdes på høsten og vinteren hvert år i Herredshuset. Det er kåseri og diskusjon om historiske emner, samt servering ved småbord.

I 2025:

Lørdagskafé 18/10-2025 «Gamle barn forteller om freden i 1945»

Museums- og Historielaget har i 2025 bidratt til å markere 80 år siden 1945. I tillegg til fortelle om krigshistorien til skoleungdom i april og deltakere på friluftsgudstjenesten på Røynevarden 8. mai, tok laget ansvar for en markering i Minneparken 8. mai.

Men vi ønsket oss mer. Derfor ble lørdagskaféen i oktober viet til enda en markering av fredsåret 1945, og dette ble kanskje den mest minnerike av de ulike arrangementene.

Ledeeren for laget lot følgende strofe fra Nordahl Grieg danne ramme for samlingen:

«Krig er forakt for liv, fred er at skape»

Ca. 50 personer fant veien til Herredshuset denne dagen, og storsalen var pyntet med storflagg og nydelige blomsteroppsatser på bordene. Kake og kaffe med rike bidrag fra mange frivillige hjelp på samtalen og samværet.

Men viktigst av alt var panelsamtaelen med aldrende men inspirerende tidsvitner som faktisk opplevde både okkupasjonen og freden. De som deltok i panelet var barn eller ungdommer da freden kom. I over en time delte de minner og betraktninger, både humørfylte historier og stort alvor. En rekke tilleggskommentarer fra salen bidrog også til å skape et bilde av fredsdagen og tida etterpå.

Deltakere i panelet eller med andre bidrag: Una Kokai, Else Lill Nyhuus, Arne Kvivik, Henrik Kvivik med bidrag fra Else Kvivik, samt Eldbjørg Kjøstvedt. Det ble gjort lydopptak av panelsamtalen, og denne skal redigeres og trolig gjøres tilgjengelig etterhvert.

Paneldeltakerne Una Kokai, Henrik Kvivik, Else Lill Nyhuus, Arne Kvivik og Eldbjørg Kjøstved flankert av samtalelederne Leif Kristian Drangsholt (t.v.) og Odd Aksel Bergstad (t.h.). Foto: Wigdis Haga

Laget takket de frammøtte og paneldeltakerne for en fin og tankevekkende markering, og lederen avsluttet med de to siste versene av Nordahl Grieg dikt «Til Ungdommen»:

Da synker våpnene

maktesløse ned!

Skaper vi menneskeverd,

skaper vi fred.

Den som med høire arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra far til bror:

vi vil bli gode mot

mennskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen –

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

Lørdagskafé om utvandring fra Høvåg

15/2 – 2025, Herredshuset

Se rapport fra denne kaféen her

I 2024:

OM DE REISENDE

Omlag 70 personer møtte fram til lørdagskafé 19/10 med tema «De reisende». Kåsør var May Lill Ljosdal, selv av taterslekt og aktuell med boka om sin bestefar John Ljosdal: «Livet bak de lappede seil»

Et mål for kvelden var også å samle historier om «De reisende» eller «fantene» som i tidligere tider årvisst besøkte Høvåg, både til lands og til sjøs. Deltakerne ble oppfordret til å fortelle om opplevelser og dessuten hjelpe med å stedfeste plassene i bygda hvor fantene la sine skøyter. Resultatet ble en oppsummering som gjengis her. Det er bl.a. kart over bygda hvor kjente liggeplasser er markert med røde prikker.

Denne teksten kan utvides og korrigeres. Skriv eller fortell, gjerne til folk i styret. Så kan vi tilføye eller rette feil. Til slutt får vi kanskje et dokument som er virkelig verdifullt for framtida.

ELDRE TALEMÅL I HØVÅG

Historielagsfolk trosset fastelavensria og møtte opp på Herredshuset for å høre Håkon Lilleholt kåsere om «eldre talemål i Høvåg» lørdag 10. februar. Og de 30 frammøtte koste seg virkelig i husets storsal mens kuling styrke 23 lagde snøføyge ute i bygda.

Etter kaffe med velsmakende bakverk fikk vi høre Håkon presentere særtrekk med det lokale eldre talemålet. Den tidligere rektoren ved Høvåg skole og universitetslektoren ved UiA formidlet på en ypperlig måte både lokale språklige kjennetegn en god del 10-år tilbake i tid, og talemålet i Høvåg sammenligna med nabodialekter. Språklig sett har høvdingene det en kaller høytone, mens lillesandere har lavtone. Dette blir brukt til å skille mellom vestnorsk og østnorsk, og sånn sett blir høvdingene vestlendinger og lillesanderne østlendinger. Også i endinger på substantiv har vi et tydelig skille mot Lillesand-Vestre Moland. I Høvåg heter det, som videre vestover, jentane, hestane og husane, mens i Veste Moland – Lillesand heter det jentene, hestene og husene.

Håkon presenterte ellers ord og vendinger slik Anders Isefjær uttrykte seg i et intervju på NRK I 1963. Og slik Anders Tønnesen Bjørnholmen uttrykte seg i et intervju i 1936. Her finnes mange ord som er gått helt ut av bruk i dag.

Håkon Lilleholt har bidratt i det lokale historielags arbeidet gjennom mange år, fra tidlig 1990-tallet. Særlig gjelder dette en omfattende innsamling av stedsnavn i Høvåg. Og med bokutgivelsene med Håkon som forfatter, Stedsnavn i Høvåg i 2014 og Høvågdialekten i 2020, har vi et kunnskapsgrunnlag om lokal språklig tradisjon for framtidige generasjoner.

Høvåg Museums- og Historielag har mye å takke Håkon Lilleholt for, sist var han en viktig medarbeider ved historielagets utgivelse av boka «Høvåg kirke – de første 800 årene».

Etter kåseriet om eldre talemål i bygda ble Håkon takket for en svært så interessant presentasjon med tulipaner fra museumsnabo Vibeke på Vesterhus. Og takk gikk også til historielagets ildsjeler som ordnet med lørdagskafé med god stemning i vårt tradisjonsrike herredshus.

I 2023:

Vinterkaféen 18.2 omhandlet Post i Høvåg ved Erik Adler Hellenes og Ingfrid Hamre. Godt besøk og engasjerte deltakere, bl.a. Astrid Isefjær i postuniform.

I 2022:

Vinterkaféen 12. februar var viet Herredshusets historie –  om husets og bankens historie ved Eldbjørg Kjøstvedt og Ingjerd Modal. Ca. 45 til stede. Myndighetene hadde samme dag opphevet 1 meteren og munnbindkravet, og vi kunne sitte vanlig rundt bordene.

Høstkaféen ble gjennomført 22. oktober. Tema: Hummerfiske i Høvåg, ledet av Odd Aksel Bergstad og med forberedte innlegg fra Henrik Kvivik, Berit Eide Johnsen, Arild Andersen og Rolf Otto Haugvik. Det var rekordoppslutning med ca. 95 til stede.