Lørdagskafé om utvandring fra Agder og Høvåg

I 2025 markeres 200 år for norsk organisert utvandring fra Norge til Nord-Amerika. Det er 200 år siden den lille sluppen «Restaurationen» stevnet ut fra Stavanger med 52 emigranter. Norsk Utvandrermuseum har store arrangement i forbindelse med denne markeringen, under tittelen Crossings200. Landslaget for lokalhistorie har oppfordret medlemslag til å bidra.

Høvåg Museums- og Historielag startet med lørdagskafé hvor foredrag om «Utvandringen fra Agder» ble omfattende og grundig belyst av professor Jon P. Knudsen fra Universitetet i Agder. Han trakk de lange linjer og viste hvordan utvandringen periodevis var særlig sterk fra kystbygdene og byene på Agderkysten. Det ble tap av befolkning som trolig satte regionen tilbake over en lang periode fram til for får tiår siden. Men den sikret også kontakt og stimulans på tvers av Atlanterhavet, og dette har preget samfunnslivet i betydelig grad.

De omlag 60 frammøtte fikk også informasjon om planene for HMHs markeringer utover i året. Det blir sommerutstilling om utvandring på Muséet på Vesterhus, og alle ble oppfordret til å bidra med gjenstander knyttet til kontakten med USA. Likeså settes nå igang arbeid med å samle historier om utvandrere fra Høvåg, og disse skal samles i et småskrift som skal komme ut til høsten. Tema kan spenne vidt, og trenger ikke gjelde USA, gjerne også historier for utvandring til andre verdensdeler. Kontakt redaktørene: Berit Haavik Nilsen, Odd Aksel Bergstad.

Lørdagskaféen stiftet også bekjentskap med utvandrerparet Berta og Aksel fra Høvåg på vei ut Østergabet i Kristiansand mot New York. Året er 1904, og «amerikabåten» er DS «Hellig Olav». De preges av det ukjente nye, og av gryende hjemlengsel.

Og på fordekket den fine solskinnsdagen utveksler de følgende:

Aksel: så ja, nå kan mi puste ud!

Berta: ja det va godt å komme gjennom med dei papirane og den uendelige køen.

Aksel: Jaja.Nå blir det nok snart ber nå mi bare kommer ud a bylofta og forbi Grønningen og Oksøy. Farvel til både prest og fut. Så ska det bli sager i Amerika!

Berta: De’kje det at æ treier, men du trenger ju’kje kyde a Amerika før mi e kommen heilskinna fram. Æ har nå hørt både det eine og det andre.

Aksel: bi du bare Berta, så ska mi se det bler greier. Hus nå elendigheda mi reiste fra i Høvår. Her bler fart på de derover, det har mi jo fått brev om fra Torvald og Marie som har vært der i fleire måner før oss.

Berta: ja, bare det ikkje er skrøner alt sammen. Han Torvald…., ja å Marie. Dei vil kanskje bare ha selskab i elendigheda.

Aksel: ta nå ikkje sorgene på forskudd, du Berta. Se der passerer mi Grønningen og kvitter losen.

Aksel: nei skulle du ha sett. Æ tror sannelig det e selveste Johannes Thomassen fra Ramsøya som mi blei kvitt! Jaja, så kan han holde sæ heime og drive søndagskole, heller.

Berta: Gje dæ nå, Aksel. Et godt mennesk e an, og mi reiser fra mange a hans sla ska æ sei dæ. Æ kommer rektig te å savne det nye bedehuset på Hæstad.

Aksel: Det bler’kje my savn, trur æ. I Brooklyn e der allslags bedehus og kjerker på alle gadehjørner. Så du kan bare velge og vrage. Ikkje trenger du snakke engelsk ei gang, det går i norsk der au.

Berta: ja du veid det vel du, Aksel. Va di’kkje så du hadde vært der i heile to daer då du seilte…

Aksel: jaja, følg nå me Berta. Nå kan du se østover og heimover. Der er Meholmen og inne der ser du Trivare og Ulesond. Bagenfor kan du se Nibetotten. Det ser fint du i da, men, men… Ja ja, æ seier’kje meior.

Berta: får mi sett våre igjen, Aksel, eller æ detter siste ganga?

Aksel: Det veid du æ ikkje kan svare på Berta, så aldri tenk så tungt på det.

Berta: det æ lettere sagt enn gjort, veid du. Mor og far og søstera mi og alle dei små, dei e ligsom både me mæ og vekke på ei gang!

Aksel: Jamen, Berta. Denne båden går begge veier, veid du. Bler det rektig galt så kan mi reise heim igjen. Iallfall hvis mi greier penger te billetten.

Berta: lov me, Aksel, at du meiner det!!

Aksel: jada, jada. Men før mi snur ska æ nå ha tjent nok te å ha med me heim motor te sjekta, det æ sikkert.

Berta: ja, du Aksel, du Aksel, du veid nå alltid hå som æ viktigst her i livet!

Aksel: hold bare ud, du Berta, så lenge. Nå må mi få oss mad. Køen e’kje lang te ertesoppa og spiggekjøddet. Setersdølane æ alt i kne med sjøsjuge!